Første maritime PhD-studentene i gang

Dette er de første studentene på den nye doktorgradsutdanninga i nautiske operasjoner. Studiet er et samarbeid mellom UiT, NTNU, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Sørøst-Norge.

Det er tatt opp fem phd-stipendiater på doktorgradsutdanninga i nautiske operasjoner (f.v) Laura Busa (Høgskolen i Sørøst-Norge), Tae-Eun Kim (Høgskolen i Sørøst-Norge), Brian Murray (NTNU) og Odd Sveinung Hareide (NTNU). Atle Christiansen (Høgskolen i Sørøst-Norge) var ikke tilstede under markeringen i Tromsø. Foto: Randi Solhaug

At fire utdanningsinstitusjoner går sammen om å tilby en phd-utdanning, er ikke hverdagskost. Torsdag 16. februar markerte derfor UiT Norges arktiske universitet, NTNU Ålesund, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Sørøst-Norge at det nye studiet var i gang. Det skjedde i Teknologibygget ved UiT i Tromsø.

– Jeg vil takke alle som har jobbet med å få dette til, dere har gjort en kjempejobb. Vi har nå tatt opp de fem første stipendiatene i programmet. Vi håper at næringa tar dem godt imot når de er ferdig utdannet. De får nemlig den høyeste utdanninga det går an å ta innen nautiske operasjoner, sa rektor ved UiT, Anne Husebekk, i sin tale.

– Store forventninger

Stipendiat Odd Sveinung Hareide ved NTNU har bakgrunn fra Sjøforsvaret, og nå er han i gang med doktorgradsutdanning. Foto: Randi Solhaug

Fire av de fem stipendiatene var til stede under markeringa. Noen er allerede godt i gang, mens andre startet for bare en måned siden.

– Jeg både gleder meg og har store forventninger til dette, særlig blir det bra å ha noen å diskutere fag med, sier Odd Sveinung Hareide ved NTNU. Han skal skrive doktorgrad om integrerte monitoreringssystem.

– Jeg startet for tre måneder siden og har brukt litt av tiden til å velge ut hva jeg skal forske på, og det blir innen maritim logistikk, forteller Laura Busa ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Store endringer innen næringa

At det trengs en egen forskerutdanning innen nautiske operasjoner, er man ikke i tvil om:

– Hele 70 prosent av alle eksportinntekter her i landet kommer fra havbruksbaserte næringer, og den havbaserte industrien vil doble seg de nærmeste årene. Dessuten er vi inne i en periode med enorme endringer som digitalisering bringer med seg. Når de første studentene er ferdige med sin avhandling, vil de første autonome skipene allerede gå langs kysten her. Derfor er dette studiet så enormt viktig – vi trenger folk med slik kunnskap. Forskning på nautiske operasjoner er ikke så utbredt, men her har vi faktisk sjansen til å bli best, forteller Hans Petter Hildre, instituttleder ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU.

Flere års samarbeid

De fire institusjonene har siden 2011 samarbeidet om utviklingsprosjektet MARKOM2020. Hovedmålet med prosjektet er å løfte maritime utdanninger til et høyere og mer spesialisert nivå, samt levere utdanning i verdensklasse.

To masterutdanninger er nå godt etablert, og nå er altså en egen forskerutdanning godt i gang.

De samarbeidene institusjonene har hver sine faglige satsingsområder innenfor nautiske operasjoner, og er ansvarlige for for hver sine faglige deler av ph.d.-programmet. UiT har det koordinerende ansvaret for programmet, og sekretariat for programstyret. Ved de andre institusjonene er det administrative kontakter som bidrar med støttefunksjoner overfor studentene.

Ph.d.-studiet skal normalt gjennomføres i løpet av tre år på fulltid, eller fire år dersom studentene har ett års undervisnings- og veiledningsplikt.

 

https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=506088&p_dim=88205

Ministerbesøk og maritimt utstyrsløft

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kom spaserende, men presis, til HSN Porsgrunn fredag morgen. Med seg på den lille snarvisitten hadde han 3 millioner i gave som skal gi et utstyrsløft for de maritime utdanningene ved HSN.

Tekst og foto: Ingvild Gjone Sildnes

– Man kommer ikke tomhendt når man kommer på besøk. Jeg har derfor med meg en gave på 3 millioner kroner som skal gi et utstyrsløft til de maritime utdanningene ved HSN. Pengene skal brukes til å oppgradere og fornye maskinparken for utdanninger innen sjøfart, og studentene vil dermed kunne være bedre forberedt til oppgavene som venter i arbeidslivet, sa ministeren.

– HSN er nå en stor høgskole som også er stor på maritime utdanninger. Både Telemark og Vestfold har lange maritime tradisjoner. Norge mister nå arbeidsplasser innen olje og gass, men så lenge jeg lever, vil den maritime næringen være stor, sa ministeren da han kunngjorde nyheten på besøket ved HSN.

HSN mottar mest

Tiltaket er en oppfølging av Regjeringens maritime strategi MARKOM 2020. Videreutvikling av de maritime utdanningene er en del av denne der fire høgskoler/universitet samarbeider, og prosjektledelsen sitter ved HSN, campus Vestfold. Totalt blir det i denne omgang bevilget 15 millioner til MARKOM2020, og HSN er den institusjonen som får den største potten.

Det var prorektor Kristian Bogen som tok imot ministeren og han måtte innrømme at det var en god start på dagen.

– Vi er veldig fornøyd med 3 millioner i gave til utstyr og videreutvikling av det nautiske utstyret vårt. Dette gir oss rom til å investere i infrastruktur, og det kommer studentene til gode. Når regjeringen gir 3 millioner, så må vi også legge 3 millioner på bordet, så det blir en total investering på 6 millioner kroner knyttet til treningsarenaer for de maritime utdanningene, sier prorektoren.

Ministeren, som opprinnelig kommer fra Porsgrunn, har flere ganger tidligere vært på besøk hos HSN, men dette var første besøket etter at HIT og HBV har fusjonert. Han fikk dermed høre siste nytt fra noen områder HSN jobber med, og som Kunnskapsdepartementet er opptatt av.

Til høyre påtroppende leder for Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Bente Monica Aakre, som holdt innlegg og fortalte om HSNs optometriutdanning og dens nasjonale posisjon. F.v: prorektor Kristian Bogen og statsråd Torbjørn Røe Isaksen.
Til høyre påtroppende leder for Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Bente Monica Aakre, som holdt innlegg og fortalte om HSNs optometriutdanning og dens nasjonale posisjon. F.v: prorektor Kristian Bogen og statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Påpekte skjev finansieringsordning

Blant innlederne var påtroppende leder for Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Bente Monica Aakre, dekan på Fakultet for teknologi og maritime fag Duy Tho Do, Mari Kallåk som er prosjektleder for Demola og leder for Institutt for sosialfag Ramona Lorentsen.

Det ble særlig trukket frem den dårlige finansieringen bl. a. bachelorstudiet i optometri på campus Kongsberg har. Samme utfordring har studiene innenfor tradisjonskunst- og folkemusikk på campus Rauland.

Disse utdanningene er spesielt ressurskrevende med tanke på både utstyr og lærerkrefter. I tillegg forvalter HSN gjennom disse fagfeltene et nasjonalt ansvar gitt at ingen andre har disse tilbudene.
Dette er utdanninger som i dag ligger i kategori E (kr 45.000 per student per år), mens instituttleder Aakre og prorektor Bogen mente at disse utdanningene burde ligge på kategori B (kr 114.000 per student).

– Dette er utdanninger hvor HSN på vegne av Norge forvalter viktige utdanninger med lange tradisjoner. Når utdanningene i tillegg er særdeles ressurskrevende, i mange sammenhenger snakker vi om en til en-undervisning, er det klart for alle at en finansiering i kategori E langt fra dekker inn kostnadene. Et stykke på vei kan samme argumentasjon legges til grunn for finansieringen av de maritime utdanningene, la Bogen til.

Overlever på gaver

Instituttlederen påpekte at for optometri sin del så dekker ikke bevilgningen fra KD kostnadene til studiet, og at gaver og bidrag fra næringen selv blir uvurderlig for en videre god utvikling av dette fagfeltet.

– Her må departementet enten heve kategorien eller øke basisbevilgningen, krevde instituttleder Bente Monica Aakre.

Ministeren lyttet, spurte og avsluttet saken med at han ønsket en oppsummering av dette i etterkant.

Ny maritim doktorgradsutdanning

Onsdag (7. september) ble doktorgradsutdanningen innen nautiske operasjoner godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Setter mennesket i sentrum

Doktorgradsprogrammet (ph.d.) innen nautiske operasjoner er en såkalt «fellesgrad». Fire høyere utdanningsinstitusjoner fra nord til sør i Norge har slått sine maritime operasjonelle fagmiljøer sammen og utviklet en utdanning som vil tilføre etterlyst spisskompetanse. Fortsett å lese «Ny maritim doktorgradsutdanning»