– Vi kan ikke stoppe på oppløpslinja

– Vi kan ikke stoppe på oppløpslinja

(Foto: Jan-Rune Smenes Reite)

– Nå er vi der vi skulle vært kvalitetsmessig med maritim utdanning, men vi kan ikke stoppe på oppløpslinja. Vi ser mange nye utfordringer foran oss.

Det sier fagleder Roald Ovid Isaksen ved Nordland fagskole. Han har vært med fra begynnelsen i Maritim Kompetanse mot 2020 (MARKOM2020), det nasjonale samarbeidsprosjektet som i løpet av ti år har løftet norsk maritim profesjonsutdanning til verdenstoppen.

Roald Ovid Isaksen sitter ved kanitnabordet og snakker med kolleger.

POSITIVT: – Det meste av utviklingsarbeidet i maritim profesjonsutdanning har skjedd som et resultat av MARKOM2020, sier Roald O. Isaksen. Her med prosjekteier
Duy Tho Do (bak). (Foto: An-Magritt Larsen)

– Alt vi har fått til sammen gjennom MARKOM2020, hadde vi ikke klart hver for oss. Det hadde blitt bortimot en uoverkommelig oppgave med for stor arbeidsmengde. Alene hadde vi heller ikke hatt økonomi til å drive utviklingsarbeid av den størrelsesorden som er blitt gjort gjennom MARKOM2020, sier Isaksen, og legger til:

– En viss nasjonal samordning for å få til kvalitetshevingen i maritim utdanning har også vært helt nødvendig. Hvem skulle tatt den rollen dersom vi ikke hadde hatt MARKOM2020?

Faglederen, som selv har lang maritim karriere til sjøs bak seg, er helt klar på at arbeidet med å utvikle norsk maritim utdanning ikke kan stoppe nå på oppløpslinja. Selv om MARKOM2020 har nådd målene som ble satt for prosjektet for ti år siden, venter nye utfordringer.

– Det meste av utviklingsarbeidet i maritim profesjonsutdanning har skjedd som et resultat av MARKOM2020. Det i seg selv er et godt argument for at vi må videreføre de gode resultatene gjennom MARPRO2030 eller et lignende prosjekt. Nå er vi der vi skulle vært kvalitetsmessig, vi har tatt igjen etterslepet, men vi ser mange nye utfordringer foran oss, sier Isaksen.

Autonomi krever kunnskap

Stadig nye og krevende leveransekrav i maritim næring med bærekraftsmål, ny teknologi, digitalisering og autonomi vil endre arbeidsoppgavene for alle som jobber om bord. Maritim bransje vil også være avhengig av ny kompetanse for dem som skal ha landbaserte jobber innen den maritime næringen. Kompetanse, forskning og innovasjon er avgjørende for å styrke Norges posisjon som en verdensledende havnasjon – og sikre vekst i norsk økonomi. 

– En del av næringen legger om fra tungolje til gass, hybrid drift, ren elektrisk fremdrift og etter hvert kommer hydrogen. Vi ser at autonomi kommer til å bli viktig. Offiserene som skal utdannes fremover må ha en annen type kunnskap. Denne er det vi i fagskolene og universitets- og høyskolesektoren som skal gi dem, sier Isaksen.

Han mener kompetansepåfyll i form at etter- og videreutdanning til norske sjøfolk også er viktig å utvikle for fremtidens arbeidsliv.

– Behov for ny kompetanse gjelder ikke bare for nyutdannede. Den teknologiske utviklingen vil kreve omfattende etter- og videreutdanning og kursing av operativt personell. I tillegg kommer næringen til å ha sterke forventinger om at deler av utdanningen, etter- og videreutdanningen og kompetansepåbyggingen skal kunne skje nett- og samlingsbasert, samt være tilpasset slik at medarbeidere kan studere mens de er i jobb. Da er vi også avhengig av å bygge ny kunnskap innad i utdanningsinstitusjonene, både i ledelsen og fagstaben, sier Isaksen.

Nordland fagskole tilbyr både dekksoffisersutdanning og maskinoffisersutdanning, og ser behovet for kompetente sjøfolk både på dekk og i maskinen i årene som kommer.

– Norsk skipsfart dekker alt fra store skip som krysser de syv hav, til fiskeri, offshorevirksomhet og transport av gods og passasjerer. Gjennom MARKOM2020 har vi sammen klart å løfte kvaliteten på maritim profesjonsutdanning og utviklet høyere utdanningsløp til yrker på skip og rigger, yrker på land og teknologiyrker innen den maritime næringen. Samarbeidet har vært en suksess hvor alle har bidratt, forteller Isaksen.

Fra skepsis til suksess

Fra en spe start for ti år siden oppsummerer han MARKOM2020 som en suksesshistorie. Hinder underveis har det vært. Skepsisen blant ansatte hos den enkelte fagskole var stor, og kanskje enda større hos universitetene og høyskolen. Hver enkelt holdt kortene om sine utdanningsopplegg og nye planer tett til brystet.

– Det har vært en lang modningsprosess om å samarbeide. Vi så jo på hverandre som konkurrenter. Forholdet før 2011, med få unntak i form av enkeltprosjekter, besto i svært lite samarbeid mellom fagskolene og universitets- og høyskolesektoren. Fellesskap og møtepunkter mellom fagskolene var heller ikke noe å snakke om, sier Isaksen.

Gjennom MARKOM2020 har institusjonene sett verdien i hva de kan få til sammen enn hver for seg.

  • At prosjektet hadde forankring hos rektorene og helt til toppen hos regjeringen, hadde betydning for å skape oppslutning. Samarbeidskulturen mellom fagskolene oppleves i dag som svært god og tettere enn den noen gang har vært.

Isaksen peker på suksessfaktorer som felles planverk for å favne ny teknologi og grønt skifte, samt den årlige lærerkonferansen som er et viktig treffpunkt. 

– Selv har jeg som leder gjennom MARKOM2020 fått et tett og velfungerende nettverk til alle fagskolene. I tillegg har jeg fått kontakter i universitets- og høyskolesektoren, som hadde vært vanskelig uten MARKOM2020. I stedet for å være isolert i utfordringene, står vi nå sammen om å jobbe med løsningene, sier Isaksen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *